KenYA

KenYAturen va helt ubeskrivelig. Denne turen er noe av det mest utrolige jeg har opplevd i hele mitt 19år gammle liv. Før vi dro brukte vi en del tid på å forberede oss på hva som kunne møte oss, ved å skrive en reisehåndbok. Jeg hadde mine tanker om at dette skulle bli en tur fylt med mange blanda følelser og opplevelser, men aldri hadde jeg trodd at denne turen skulle gjøre så mye intrykk på meg som den gjorde. Dette har ikke vært en typisk “vanlig” tur, ikke en turisttur, det er iallefall sikkert. Iløpet av de 10 dagene (ca. trur æ) vi var i Kenya fikk vi oppleve store kontraster. Vi startet turen vår med 4 dagers safaritur, hvor vi fikk oppleve det å være turister i kenya. Bodde i telt hvor vi hørte dyra rundt om oss. Vi cruiset rundt i en safaribuss hvor vi fikk se løver,elefanter og både Timon og Pomba å mange andre dyrearter. Etter safarituren fikk vi gå mer i dybden av Kenya. Noe av det som var den mest opplevelsesrike opplevelsen må ha vært når vi var på besøk i et kubbhus midt i slummen, den dagen ble det skapt mange blandafølelser. Rundt om klubbhuset fikk vi se hvordan de fattige bodde og levde. Vi fikk bli med ei lita jente og se hvordan hun bodde. Jeg har aldri opplevd noe lignende, har sett noe slikt på TV, men å få oppleve noe sånnt “in real life” var ubeskrivelig. Det var så vidt vegger, hele huset var et lite rom hvor hele familien skulle sove,oppholde seg,lage mat++. Når det ble sakt at dette var en av de fineste husene i hele slummen, ble jeg stum. Jeg så bort på jenta. Men alikevell så mye livsglede som den jenta hadde var ubeskrivelig, det skapte en stor klump i halsen min. Barna rundt om i slummen hadde så mye livsglede, de gikk rundt med et stort smil rundt munnen selv hvor mye motgang og trasighet de møter i hverdagen. De sprang rundt og ropte ut: “how are you?” uten å virkelig vite betydningen av det.

Barna sloss nesten om å få holde, klemme og kose med deg. Selv hvor frampå de var får å holde oss,telle fregner å ta på den hvitehuden vår, var de på en måte veldig sky alikevell.Men den nærheten gjorde de ikke sky.Uten å kunne komunisere via snakking, vistes usikkerheten deres godt. Det at de var så avhengig av den nærheten av totalt ukjente mennesker var skremmende. Hva får barna til å være så avhengig av den nærheten? hva opplever disse i hverdagen? var tanker som slo meg midt i tryne. Dette var noe av det sterkeste.
Menneskene i Kenya var gavmilde og omtenksomme,de var så fryktelig flinke til å bry seg om andre. Mennesker vi aldri hadde sett før spurte stadig vekk hvordan vi hadde det, hvordan turen var og smilte til oss med brede smil. i motsetning til hvordan vi i Norge er.
Denne turen har virkelig fått meg til å åpne øynene, tanken har slått meg mange ganger siden jeg kom tilbake til Norge, ennda hvor usedvanlig mye mer vi har og bedre vi har det her, er vi så utrolig utakknemmelige og uhøfflig mot hverandre. Jeg merker selv at jeg tar meg selv i å være for utakknemmelig etter jeg kom hjem fra Kenya. klger over ting som ikke er noe å klage over. merker stor forskjell på høffligheten og åpenheten til folk her, tenker oftere over hvor frekke folk er mot hverandre siden jeg kom hjem. Når jeg har vært så heldig å ha fått se hvordan noen folk her i verden lever fårstår jeg virkelig meningen med ordtaket: “alt hjelper”. Jeg har fått lysten til å hjelpe.

Denne turen er en tur jeg neppe kommer til å glemme. Den kommer til å ligge i minne resten av mitt lange liv, å noen jeg skal takke for det er: GEIR og HILDE, de fortjener virkelig en stor takk: TAKK! Dere må fortsette å supre rundt som dere har gjort hittil, for dere har vært helt KONGE;)